«Hverdagen» (Zinken Hopp, «Innen fire vegger», 1938)

Januar hoppar etter Wirkola og har ikkje så mykje å stilla opp med overfor desembers håpefulle adventstid, raude dagar, fri og høgtid. Men det går an å leva i kvardagen også, som ein Hardanger-diktar skreiv i eit dikt.

IMG_7285

Me på Basthaugen gard har no vore gjennom den første syklusen som sauebønder og har gjort mange feil, vore forvirra, og lært mykje. Sjølv om me les bøker, surfar på nett og snart har fullført agronomutdanning på Stend, er det å ha direkte kontakt med erfarne bønder lokalt noko me set svært høg pris på. Når ein gjer alt for første gong, og ikkje er vaksen opp med husdyrhald og gardsdrift, er det rett og slett betryggande å ha nokon i nærleiken å støtta seg til i praksis. Men så er det det at me har fleire spørsmål enn kva ti vise kan svara, og me har difor prøvd å spreia spørsmåla våre utover fleire for ikkje å bli ei pest og ei plaga, at bonden sløkkjer lyset i huset når bilen vår kjem til gards eller nummeret vårt lyser på displayet…

IMG_7298

Då me i haust fekk nyss om Fadderprosjektet til Fylkesmannen i Hordaland gjennom Carina og Ole, nettagronomar og sauebønder på Osterøy, var me ikkje seine om å kontakta Bastian Hoffmann på Landbruksavdelinga hjå FM. Og vips så var han på besøk hjå oss for kartlegging og samtale for kva behov me har og om aktuelle fadderkandidatar. For ein sørvis, sa me og bukka og neia! No i byrjinga av januar skreiv me under avtalen der fadderen vår, sauebonden Odd, mellom anna får ei godtgjersle for samtalane og rettleiinga han nyttar på oss som gjer at me på ein måte gir noko tilbake. Men fadderen får også dei same tilboda i prosjektet som me nybrukrarar får som til dømes tilbod om kurs. Såleis er fadderprosjektet også eit tilbod for auke av kunnskap og i kompetanse for fadderen også. Informasjon om prosjektet vert publisert på nettstaden Landskap i drift.

IMG_7291

Me veit av erfaring at det er vitkig å ha lokale og erfarne fjellfolk når det er noko me har behov for å lufta med andre enn oss sjølve, læreboka og internett. Men det er også godt å ha nokon å ringja til når det oppstår noko meir akutt. Då me sette vêrlamma i lag med storevêren Jan Gunnar, oppdaga eg ein ettermiddag her i haust at Jan Gunnar sjangla og greidde neste ikkje å stå på beina. Eg var åleine og etter litt observasjon tykte eg det var best å ringa sauebonden Odd. Kort tid etter stod både han og kona i lag med meg på bøen. Jan Gunnar stod framleis i ro, men me såg han kvikna meir og meir til og til slutt var han nett som før og kunne gå normalt. Då vart det meg fortalt at småvêrane kunne vera rett så hissige og lite audmjuke i møte med storêren slik at mest sannsynleg hadde ein av småvêrane stonga faren og treft han skikkeleg i pannebrasken.

IMG_7311

Eg skal innrømma at det skal verta godt med lysare dagar framover, men januar og kvardagen tykkjer no eg ikkje er så verst likevel og avsluttar med eit hyllingsdikt til kvardagen av Bergensforfattaren Zinken Hopp:

Hverdagen
Jeg elsker hverdagen, den jevne dag
som kommer syv og syv i lange kjeder,
med sorg og ergrelse av alle slag
og små og ustabile hverdagsgleder.

Jeg elsker høstens løv som feies bort
i hvirveldans langs fortauskantens heller,
og himmelen, når den blir barsk og sort
og blåsende, i grå novemberkvelder.

Jeg elsker gode vers. De smyger inn
fra bladet som en iling gjennom sinnet.
Og boken også, dersom den er min,
og hyllen som jeg har den i, og bindet.

Og lukt av fårikål og fårestek
og nyslått høi og høvelspon og tjære,
som ubevisst, og nesten som i lek,
gir livet selv sin egen atmosfære.

Jeg elsker mine fedres stille ord
som taler i de stuer hvor de bodde.
Og det er meget som jeg ikke tror,
men holder av, som mine fedre trodde.

Hvad er materie, og hvad er ånd?
Hvor er den grensen hvor den ene stanser?
For mig er det to søstre, hånd i hånd,
to lykkelige søstre, for de danser.

green-orange

Del gjerne innlegget med ditt nettverk! Takk!
Tweet about this on TwitterShare on FacebookEmail this to someoneShare on LinkedIn
Dette innlegget ble publisert i Gardsdrift. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *